onsdag 15. februar 2012

Save my song, del 2

Jeg har alltid beundret seriøse kvinnelige basssiter.

Det å lage en moderne poplåt er litt som å legge puslespill.
Bitene må passe ihop, ellers skurrer bildet. Det holder ikke at bitene liksom passer ut fra hvordan de er kuttet ut, trykket på bildet må stemme med helheten også.

Tolk denne metaforen som du vil.
Etter mye om og men har jeg nå fått på plass en basstromme. Det var et slit, fordi maskinen slo seg vrang midt oppi alt. Men hvis vi hopper over maskintrøbbel, så var problemet å få en basstrommelyd som vi kunne leve med.
Da ble Guru hentet frem, og en kul basstrommelyd skrudd frem. Så ble den lastet inn i Drum Replacer, som gjorde jobben med å spille basstrommen påny, bare med min tromme. For sikkerhets skyld kjørte jeg trommen gjennom et resonerende filter som laget litt ekstra grumlyd, og la ut på et eget spor. Så kan jeg mikse inn litt fetere lyd mot slutten av låta.

Så kom turen til bassgitaren.
Milde himmel.
Det er et gammelt ordtak som sier at det som spilles skal være "in tune and in time". Her var det ingen av bassgitarsporene som var det. Og det som verre var - bassen var spilt som om bassisten hadde mannen med ljåen i hælene. Kunsten med å spille bass er å være hurtig der det blir lagt merke til, og ligge å skyve låta ellers. Denne bassisten prøvde å konkurrere med hi-hatten om å dra låta fremover. Du skal være meget god for å spille raske sololøp gjennom en hel låt på en måte som funker.
Finnes det solistorkester bestående av basser?

Etter en times utforsking av hodebunnen min med negler (klø seg i hodet) og lytting til bassspillet med tiltagende slitne ører, måtte jeg bare konstatere at dette måtte gjøres om.
Jeg hentet bassgitaren ned fra stativet, og så at låta egentlig var ganske lett å spille - såfremt man spilte et normalt bassløp.

Og kanskje det kunne roe ned kompet så låta fikk puste litt? Det var nemlig melodisk og fint spilt med mange gode ideer, men de kom så tett på hverandre at de slo hverandre ihjel. Kunsten blir altså å ta med det som funker, roe det, og porsjonere ut godbitene der de blir husket av lytteren.

Så i morgen blir det bass-spilling.

Hvorfor koster det så mye å lage en plate - egentlig? Fordi det er mye arbeid.