Dette har hendt: En artist med mer tiltro enn fornuft har sendt meg en låt til miksing. Ettersom miksen skrider frem, poster jeg fremdriften her. Siden jeg har fått frie hender, bruker jeg litt tid, og prøver å lage en god miks som tilfører låta noe nytt.
Produsenten, låtskriveren, gitaristen Chet Atkins sa det så vakkert:
“A long apprenticeship is the most logical way to success. The only alternative is overnight stardom, but I can't give you a formula for that. ”
Mannen som produserte Elvis Presley, Willie Nelson og 100 andre udødelige (Jim Reeves, The Anita Kerr Singers) var opprinnelig best kjent for sin gitarspilling, sine gitarer og sine gitararransjemanger.
Og det er her vi er nå.
Gitarsporene
Det finnes et spor med en kassegitar som spiller låta fra start til mål. Den er spilt kanskje av artisten selv? Hva vet jeg. Uansett: Det er bra spilling.
Men en kassegitar i hendene på en låtskriver er et farlig våpen. Fristelsen er stor til å la gitaren bli et enmannsorkester, hvor tommelen spiller en bassgang, innimellom akkorder som utgjør grunnfjellet tonemessig, og anslagene markerer rytmen, gjerne med synkoper og understrekninger av spesielle partier. Og så må vi ikke glemme trangen til å legge inn noen små klimpretoner her og der - miniatyr gitarsoloer.
Det eneste som vi heldigvis vanligvis slipper på opptak er banking av trommesoloer på gitarlokket.
Poenget med en poplåt er at den oftest fremføres av et orkester - eller et band som de gjerne beskriver seg selv. Og da må alle de ulike rollene kassegitaren hadde overtaes av de andre i bandet, og det hele arrangeres slik at det blir gjevt å høre på. Hver mann sin oppgave. Hvert instrument sin tone.
Kasse-roller
Så kassegitarens roller kan vi bryte ned slik:
- Rytme. Anslagene angir rytme og gir "groove" og "feel".
- Akkorder. Akkordene sier noe om toneleiet og progresjonen i låta.
- Bassgang. Er noen ganger skilt fra akkordene, da bassen spiller et eget stykke.
- Solopartier. Harmoniske småsnutter som enten spilles som fingerspill, eller ved at akkordene får påplusset noen 7'ere eller 9'ere eller noen helt inharmoniske komponenter som tilsammen lager en tredje melodi.
Så vi har altså grunnrytme, tilleggsrytme, bassgang, akkorder, og solostemme. Med tilleggsrytme mener jeg den vektleggingen som spilleren har på 1ere 2ere og 3er taktslagene. Ofte er det slik at enerne markeres annerledes enn 2erne.
En produsents rolle er blant annet å påse at låta har et spennende arrangement. Når man jobber med en "singer songwriter" artist som har kassegitaren som sitt fremste våpen, består jobben ofte i å deschifrere kassegitarspillingen og dele den opp i:
Tromme grunnrytme, perkusjon, bass, rytmegitar 1, rytmegitar 2, og sologitar.
Når jeg hørte på den elektriske rytmegitaren som jeg fikk, ble det klart at her hadde gitaristen bare spilt kassegitarsporet en gang til, denne gang på en elgitar med vreng.
Chet Atkins' filtknott
Og HER kommer Chet Atkins inn. Han oppdaget med en gang at når han spilte elektrisk gitar med vreng kunne han ikke spille fulle gitarakkorder på en 6-strengs gitar. Det låt grøt, fordi du ikke klarer å slå an akkorder der overtonene fra alle strengene danner et harmonisk mønster.
Chet løste det problemet med å dele opp en 6-strengs gitar i to deler, de øverste tre strengene og de nederste tre. Og akkordene ble spilt i to omganger, på hver sitt sett strenger. Han fikk tillogmed laget seg en spesiell gitar fra Gretch som hadde filtklaffer som du kunne skyve opp så de dempet de to settene med strenger individuelt via hver sin spak.
Den samme lærdommen har heavy metal gjengen tatt, så de spiller "power chords" - altså akkorder med full vreng som bare består av 2 strenger.
Dette forstår ikke 99,9% av de artistene jeg har jobbet med. De leverer rytmegitarspor som er harmonisk grøt. Jeg spurte en jente jeg traff en gang hva slags gitar hun spilte. "Støygitar" var svaret. Det er en god beskrivelse på åpne akkorder spilt med full vreng. Det er musikalsk tåke som gjør at alle andre instrumenter bare forsvinner fra syne. Så når en slik gitarist lurer på hvorfor gitaren hennes ikke kan høres i den ferdige miksen, gir svaret seg selv. Den er trukket langt ned for å la andre slippe frem.
Chet Atkins ville bli hørt som gitarist, og da var svaret enkelt. Kutt ned på strengene.
Så hva gjør man?
Man spiller inn rytmegitaren på ny, i to eller tre varianter. En versjon som spiller med trykk på første taktslag, og en som har trykk på etterslagene eller "the back beat". Og muligens en som spiller power chords, hvis låta er heavy. Og alt spillet foregår på de tre øverste strengene hvis det er snakk om vreng på lyden.
La bassisten få lov til å ha bassgangen i fred.
Og legg merke til aksangene i spillingen til kassegitaristen, og marker det han markerte med perkusjon, tamburin, shaker, whatever.
Og når først denne innsikten hadde ramlet ned i meg, sukket jeg tungt.
Hvorfor? Vel, hvis du noen gang har prøvd å finne ut hva slags akkorder som spilles på en gitar med full vreng, så vet du svaret. Det er som å rote rundt i grøten etter mandelen på julaften.
Og for å ivareta artisten oppi alt dette, er det viktig at det er de samme akkordene. Ideelt sett skal man kunne gjøre slikt og artisten hører miksen og utbryter "Was I THAT good?" Spiller man plutselig en helt annen sang, "well, it tends to give the game away!" - for å si det slik.
Så hva gjør jeg nå? Får god hjelp til å dechifrere akkorder. Og hadde det vært OK med et lite ark hvor artisten hadde blekket ned teksten, akkordene, tempo og taktart sto? Ja. Har jeg noen gang fått det? Nei.
Jeg skal jo bare mikse låta, for søren!
PS
Noen kan kanskje sitte igjen med en følelse av at jeg rakker ned på artistene og musikantene i denne bloggen. Det er ikke tilfelle. Eneste grunnen til at jeg legger ned så mye arbeid i dette, er at jeg ser genuint talent, en flott låt, og mye bra spilling. Jeg bitcher profesjonelt, som de fleste av mine kolleger gjør. Bare at de holder kjeft og bitcher kun til andre kolleger sent på kvelden når ingen hører dem. Men jeg håper at effekten av bitchingen min er at band blir flinkere til å se arrangement før de begynner å spille inn. Det sparer folk for mye arbeid, og sikrer et bedre resultat. Ref. Chet Atkins' sitatet i begynnelsen av blogposten.
søndag 11. mars 2012
lørdag 10. mars 2012
The Beat - Gud, Foo Fighters og en syngende skarp en.
Dette har hendt: En artist med mer tiltro enn fornuft har sendt meg en låt til miksing. Ettersom miksen skrider frem, poster jeg fremdriften her. Siden jeg har fått frie hender, bruker jeg litt tid, og prøver å lage en god miks som tilfører låta noe nytt.
Trommene må sitte som et skudd i en rocka låt. En god trommesound starter med gode trommer, godt spilt i et dødt rom, eller i et rom som bare låter rett.
Det var ikke tilfellet her. Mange som spiller inn trommer, og alt for mange trommeslagere, synes at det er gøy å spille trommer i et badekar, eller et bomberom. Jada, det låter imponerende. Men kan opptaket brukes til noe? Neppe.
Når jeg hørte gjennom trommene, var det åpenbart at de verken var spilt inn i et bra rom, eller i et dødt rom. De var spilt inn i et rom som du hørte, men som hverken låt fugl eller fisk.
Det første jeg måtte gjøre var å legge på en ny basstromme. Det har jeg skrevet om før.
Så kom turen til skarptrommen. Alle som har hørt Foo Fighters (og det bør vel være de fleste) kjenner David Grohls distinkte og nådeløse skarptromme som slår gjennom miksen og dytter til deg i brystet.
Vel, denne skaptrommen skranglet og rumlet seg gjennom sangen. Den slo meg ingen steder, kanskje bare en irriterende liten dask på lanken. Time to get going.
Det er vanskelig å erstatte skarptrommen på et trommesett og fortsatt sitte igjen med følelsen av ekte
trommer, så jeg tenkte jeg først skulle prøve å få liv i det som var.
For å forberede meg, vasket jeg hendene, tok Foo Fighters CD'en ned fra hyllen, plasserte den andektig i spilleren i lytterommet, og skrudde opp volumet.
Med tårer i øynene hørte jeg på skarptrommelyden. Basstrommelyden. De syngende tammene på slutten av "The Pretender". Så mediterte jeg i 5 minutter, før jeg forsiktig tok CD'en ut av spilleren og satte den tilbake på plass i hyllen.
Denne skarpen som Gud hadde sendt meg på dette prosjektet var tatt opp med bare en mikrofon på oversiden. Det vil si at den kule seideklirringen som er opphavet til "skarp"-delen av ordet skarptrommen ikke hadde noen mikrofon på seg. Så trommen låt mer som en tam-tam tromme. Den hadde også en stygg resonans som gjorde at den sang boing-boing etter hvert slag. Og som vanlig, hadde hi-haten sneket seg inn i mikrofonen.
Dette er slik Gud prøver oss studioteknikkere.
EQ
Denne skarpen måtte til doktoren. Først måtte vi få frem slaget. En kraftig boost ved 1kHz gav liv til trommen. Så måtte den ha bånn. Nok et løft, denne gang ved 100-200Hz. Så letet jeg frem en frekvens hvor seidene var nogenlunde hørbare, og fikk dem frem så godt det lot seg gjøre.
Og til slutt fant jeg frekvensen som trommen sang på, og drepte syngingen med kirurgisk EQ.
Kompressor
For å få smell i trommen, koblet jeg på en kompressor og valgte en ganske lang attack tid, slik at begynnelsen på slagene kom skikkelig frem.
Og en smule exciter for å få noe knasing i lyden for å kompensere for den manglende mic'en på undersiden av trommen.
Cymbalene
-var tatt opp med et par mikrofoner over settet, og de fanger naturlig nok opp alle trommene. Her måtte jeg skjære vekk alt i bunnen, så ikke basslyden fra disse mikrofonene ødela for trøkket i mellomgulvet fra basstrommen og slaget i brystet fra skarptrommen. Jeg valgte en EQ-setting som fortsatt gav tyngde i slaget på cymbalene, men ikke ødela for lyden fra de andre trommene.
Dette er ingen optimal løsning, for cymbaler skal ha bass for å få slagene til å sitte. Det er kun mulig når trommesettet er tatt opp så du slipper å rote rundt slik som dette.
Gulvtam
I hele låta var det bare 4 slag på tam-trommen. Så jeg valgte å sette en gate på det sporet som stengte for lyden annet enn når slaget kom. Det var nemlig ingen pen trommelyd denne mic'en fanget opp.
Men tamm'en låt som om noen slo på en pappkartong med melk.
Så en omgang med EQ og kompressor måtte til for at den skulle låte stort og tungt når den først fikk være med å spille. Poenget er å fange opp trommens karakteristiske lyd, og få denne frem uten å ødelegge følelsen av levende trommer.
Trommerom
Fordi rommet låt crap, måtte jeg plassere hele settet i et nytt rom - lett å gjøre med dagens teknologi. Jeg valgte et skikkelig trommerom. Og for å få trommene til å "sitte" sammen som et sett, kjørte jeg dem samlet gjennom en mild kompressor med forvrenging som jeg etterpå skal koble til et eget spor så trummene pumper svakt i takt med låta. Hemmeligheten her er å pumpe litt, ikke gjøre en Eric Prydz. (Look it up!)
Normalt ville jeg ikke lagt på et kunstig trommerom. I Asker Studio hadde vi et trommerom uten stående bølger og godt dempet, med god bassrespons. Da kunne trommesettet mikses rett inn med de andre instrumentene. Det ville ikke gått her. Med mitt gamle trommerom kunne jeg gjøre slike sprell som å la skarptrommen komme skikkelig tydelig frem helt tørr og hard, det kan jeg ikke med dette opptaket, for da vil samtidig det dårlige trommerommet tre tydelig frem og ødelegge lyddesignet for resten av miksen. Og nå som jeg har overdøvet det dårlige rommet med et godt gammeldags et, er romlyden fra trommerommet tydelig. Så på godt eller vondt, høres denne miksen ut som en klassisk '70-talls miks med en trommesound som er farget av et trommerom, selv om trommene senere skal mikses inn på en scene i det endelige lyddesignet.
Akk!
Trommene må sitte som et skudd i en rocka låt. En god trommesound starter med gode trommer, godt spilt i et dødt rom, eller i et rom som bare låter rett.
Det var ikke tilfellet her. Mange som spiller inn trommer, og alt for mange trommeslagere, synes at det er gøy å spille trommer i et badekar, eller et bomberom. Jada, det låter imponerende. Men kan opptaket brukes til noe? Neppe.
Når jeg hørte gjennom trommene, var det åpenbart at de verken var spilt inn i et bra rom, eller i et dødt rom. De var spilt inn i et rom som du hørte, men som hverken låt fugl eller fisk.
Det første jeg måtte gjøre var å legge på en ny basstromme. Det har jeg skrevet om før.
Så kom turen til skarptrommen. Alle som har hørt Foo Fighters (og det bør vel være de fleste) kjenner David Grohls distinkte og nådeløse skarptromme som slår gjennom miksen og dytter til deg i brystet.
Vel, denne skaptrommen skranglet og rumlet seg gjennom sangen. Den slo meg ingen steder, kanskje bare en irriterende liten dask på lanken. Time to get going.
Det er vanskelig å erstatte skarptrommen på et trommesett og fortsatt sitte igjen med følelsen av ekte
trommer, så jeg tenkte jeg først skulle prøve å få liv i det som var.
For å forberede meg, vasket jeg hendene, tok Foo Fighters CD'en ned fra hyllen, plasserte den andektig i spilleren i lytterommet, og skrudde opp volumet.
Med tårer i øynene hørte jeg på skarptrommelyden. Basstrommelyden. De syngende tammene på slutten av "The Pretender". Så mediterte jeg i 5 minutter, før jeg forsiktig tok CD'en ut av spilleren og satte den tilbake på plass i hyllen.
Denne skarpen som Gud hadde sendt meg på dette prosjektet var tatt opp med bare en mikrofon på oversiden. Det vil si at den kule seideklirringen som er opphavet til "skarp"-delen av ordet skarptrommen ikke hadde noen mikrofon på seg. Så trommen låt mer som en tam-tam tromme. Den hadde også en stygg resonans som gjorde at den sang boing-boing etter hvert slag. Og som vanlig, hadde hi-haten sneket seg inn i mikrofonen.
Dette er slik Gud prøver oss studioteknikkere.
EQ
Denne skarpen måtte til doktoren. Først måtte vi få frem slaget. En kraftig boost ved 1kHz gav liv til trommen. Så måtte den ha bånn. Nok et løft, denne gang ved 100-200Hz. Så letet jeg frem en frekvens hvor seidene var nogenlunde hørbare, og fikk dem frem så godt det lot seg gjøre.
Og til slutt fant jeg frekvensen som trommen sang på, og drepte syngingen med kirurgisk EQ.
Kompressor
For å få smell i trommen, koblet jeg på en kompressor og valgte en ganske lang attack tid, slik at begynnelsen på slagene kom skikkelig frem.
Og en smule exciter for å få noe knasing i lyden for å kompensere for den manglende mic'en på undersiden av trommen.
Cymbalene
-var tatt opp med et par mikrofoner over settet, og de fanger naturlig nok opp alle trommene. Her måtte jeg skjære vekk alt i bunnen, så ikke basslyden fra disse mikrofonene ødela for trøkket i mellomgulvet fra basstrommen og slaget i brystet fra skarptrommen. Jeg valgte en EQ-setting som fortsatt gav tyngde i slaget på cymbalene, men ikke ødela for lyden fra de andre trommene.
Dette er ingen optimal løsning, for cymbaler skal ha bass for å få slagene til å sitte. Det er kun mulig når trommesettet er tatt opp så du slipper å rote rundt slik som dette.
Gulvtam
I hele låta var det bare 4 slag på tam-trommen. Så jeg valgte å sette en gate på det sporet som stengte for lyden annet enn når slaget kom. Det var nemlig ingen pen trommelyd denne mic'en fanget opp.
Men tamm'en låt som om noen slo på en pappkartong med melk.
Så en omgang med EQ og kompressor måtte til for at den skulle låte stort og tungt når den først fikk være med å spille. Poenget er å fange opp trommens karakteristiske lyd, og få denne frem uten å ødelegge følelsen av levende trommer.
Trommerom
Fordi rommet låt crap, måtte jeg plassere hele settet i et nytt rom - lett å gjøre med dagens teknologi. Jeg valgte et skikkelig trommerom. Og for å få trommene til å "sitte" sammen som et sett, kjørte jeg dem samlet gjennom en mild kompressor med forvrenging som jeg etterpå skal koble til et eget spor så trummene pumper svakt i takt med låta. Hemmeligheten her er å pumpe litt, ikke gjøre en Eric Prydz. (Look it up!)
Normalt ville jeg ikke lagt på et kunstig trommerom. I Asker Studio hadde vi et trommerom uten stående bølger og godt dempet, med god bassrespons. Da kunne trommesettet mikses rett inn med de andre instrumentene. Det ville ikke gått her. Med mitt gamle trommerom kunne jeg gjøre slike sprell som å la skarptrommen komme skikkelig tydelig frem helt tørr og hard, det kan jeg ikke med dette opptaket, for da vil samtidig det dårlige trommerommet tre tydelig frem og ødelegge lyddesignet for resten av miksen. Og nå som jeg har overdøvet det dårlige rommet med et godt gammeldags et, er romlyden fra trommerommet tydelig. Så på godt eller vondt, høres denne miksen ut som en klassisk '70-talls miks med en trommesound som er farget av et trommerom, selv om trommene senere skal mikses inn på en scene i det endelige lyddesignet.
Akk!
torsdag 8. mars 2012
Hvordan mikse vokal
Det er ingen ting som er så irriterende som en dårlig vokal.
Og det er ingen ting innen miksing som det skrives så mye rart om som hvordan man skal oppnå en dårlig vokal.
Så akkurat nå er jeg litt pissed, og i humør til å si det akkurat som det er - som om jeg var ekte nordlending.
Det får stå sin prøve.
Problem:
De fleste har ikke en stemme som Shakira. De har oftest en helt vanlig stemme. Derav ordet "vanlig". Så hva gjør man? For en helt vanlig stemme høres helt vanlig ut, og vanlig = kjedelig.
Løsning:
Jeg regner med at vokalen er spilt in korrekt, og at feil og mangler allerede er rettet opp i klargjøringen for miksing. Av en eller annen grunn, vil alle spille inn med en såkalt "studiomikrofon". Den er stor som en flaske, og låter drit. Så det første vi kjører den gjennom en en EQ og fjerne noe av den verste driten. Det er rumling i bassen, og mumling i nedre mellomtone. Vekk med det. Så må vi rette opp diskanten. De fleste flaskemic'er har en dårlig diskant, så vi må få vokalen til å "puste fritt" ved å heve diskanten. Så må vi finne ut hvor sjarmen i stemmen ligger, og fremheve det toneleie.
Når den ikke låter direkte drit, må vi få frem hva nå enn det er artisten holder på med. Da må vi bringe opp de svake partiene så vi hører hva som foregår. En kompressor. Og den skal faktisk få frem alt. Hvis det låter litt flatt, legger vi til litt av orginalsignalet. (Parallell eller New York kompresjon kalles det.) Hvis det IKKE låter litt flatt, har du ikke komprimert nok!
Vi skal bruke en kompressor som feter opp lyden. Vintage Warmer, feks. Eller Logics Class A_U kompressor. Slike kompressorer forvrenger like mye som de komprimerer, og den forvrengingen skal være musikalsk og "brumlete". Begge disse har slik forvrenging.
En av de ubehagelige detaljer som nå kommer frem er hvese og hvislelyden fra munn, tenner, gebiss, drøvvel regulering og gudene vet hva folk har i munnene sine. Vekk med den! En de-esser er neste post på programmet.
Nå begynner det å ligne noe, men det er litt tynnt. Så vi må fete opp lyden enda mer. Vi skal gjøre den breiere og tykkere. For å gjøre den breiere legger vi på en kopi som er tunet noen cent under hvis vokalen er skarp nok, eller noen cent over hvis den skal låte skarpere. Kunsten her er å begrense seg. 50 cent er å overdrive (som du kan tenke deg!) 5 cent er omtrent rett, og nivået? 10-15%.
Jøss! Sier du. Nå begynner det å låte bredere.
Så må vi gjøre den feitere. Her skal vi bruke ikke et delay som så mange av de unge gjør i dag, men en skikkelig reverb uten refleksjoner men med en kort-kort hale. Ambience er vel den eneste som duger, bortsett fra Logics enverb. Vi skal ha en meeget tett reverb, på bare ca 50-80ms og det skal komme inn akkurat etter den første lyden av stemmen, så et predelay på 20-30ms må til. Men vent! Vi skal BARE fete opp den pene delen av stemmen, så effekten filtreres i mitt tilfelle så den kun funker fra 700-3000 Hz. Hvor mye? Tja 20%?
I tillegg skal den, som alle andre soloinstrumenter, ha litt Lexicon 480 plate-ekko. Men meeeget lite. En Lexicon 480 høres så deilig ut, at det er som å helle honning over lyden. Så på denne vokalen var det nok med et nivå på -27dB. Det er lite, men du verden! Ta det vekk og vokalen blir, vel, den får akutt honning-mangel!
Og er det ikke nok skimmer i stemmen? Den glitrende epaljett-glansen som du hører i produksjoner fra Hollywood? Vel vi trenger en Aphex Aural Exciter! Kokain rett i øregangen.
Men, grunnen til at mange sier "æsj!" er at alt som lover deg evig glitter vanligvis sliter deg ut og gir deg en stygg hodepine. Så også med en exciter. Så, akkurat som med Tabasco, Zalo og mye annet i livet - en dråpe er nok! Logic har en exciter, og den er som - vel - rådestillert vodka fra et hjemmebrenneri i Sibir. Den må "lagres" på eikefat så den "mykes opp" før den får komme i nærheten av noen av de jeg mikser. Dette er ikke trommer, men vokal. Vi skal ha skimmer og ikke klirring. Så diskant-kutt og som sagt, eller i det minste kun noen få prosent.
Alle tilleggene til stemmen skal bygge opp om stemmens små lyder, ikke overdøve stemmens naturlige karakter.
Nå har vi ETT stemmespor. Men en vokalpakke består av minst 2 vokalspor som er "dobbelt-tracka" og harmonier til refrengene. Det er en annen artikkel.
Og det er ingen ting innen miksing som det skrives så mye rart om som hvordan man skal oppnå en dårlig vokal.
Så akkurat nå er jeg litt pissed, og i humør til å si det akkurat som det er - som om jeg var ekte nordlending.
Det får stå sin prøve.
Problem:
De fleste har ikke en stemme som Shakira. De har oftest en helt vanlig stemme. Derav ordet "vanlig". Så hva gjør man? For en helt vanlig stemme høres helt vanlig ut, og vanlig = kjedelig.
Løsning:
Jeg regner med at vokalen er spilt in korrekt, og at feil og mangler allerede er rettet opp i klargjøringen for miksing. Av en eller annen grunn, vil alle spille inn med en såkalt "studiomikrofon". Den er stor som en flaske, og låter drit. Så det første vi kjører den gjennom en en EQ og fjerne noe av den verste driten. Det er rumling i bassen, og mumling i nedre mellomtone. Vekk med det. Så må vi rette opp diskanten. De fleste flaskemic'er har en dårlig diskant, så vi må få vokalen til å "puste fritt" ved å heve diskanten. Så må vi finne ut hvor sjarmen i stemmen ligger, og fremheve det toneleie.
Når den ikke låter direkte drit, må vi få frem hva nå enn det er artisten holder på med. Da må vi bringe opp de svake partiene så vi hører hva som foregår. En kompressor. Og den skal faktisk få frem alt. Hvis det låter litt flatt, legger vi til litt av orginalsignalet. (Parallell eller New York kompresjon kalles det.) Hvis det IKKE låter litt flatt, har du ikke komprimert nok!
Vi skal bruke en kompressor som feter opp lyden. Vintage Warmer, feks. Eller Logics Class A_U kompressor. Slike kompressorer forvrenger like mye som de komprimerer, og den forvrengingen skal være musikalsk og "brumlete". Begge disse har slik forvrenging.
En av de ubehagelige detaljer som nå kommer frem er hvese og hvislelyden fra munn, tenner, gebiss, drøvvel regulering og gudene vet hva folk har i munnene sine. Vekk med den! En de-esser er neste post på programmet.
Nå begynner det å ligne noe, men det er litt tynnt. Så vi må fete opp lyden enda mer. Vi skal gjøre den breiere og tykkere. For å gjøre den breiere legger vi på en kopi som er tunet noen cent under hvis vokalen er skarp nok, eller noen cent over hvis den skal låte skarpere. Kunsten her er å begrense seg. 50 cent er å overdrive (som du kan tenke deg!) 5 cent er omtrent rett, og nivået? 10-15%.
Jøss! Sier du. Nå begynner det å låte bredere.
Så må vi gjøre den feitere. Her skal vi bruke ikke et delay som så mange av de unge gjør i dag, men en skikkelig reverb uten refleksjoner men med en kort-kort hale. Ambience er vel den eneste som duger, bortsett fra Logics enverb. Vi skal ha en meeget tett reverb, på bare ca 50-80ms og det skal komme inn akkurat etter den første lyden av stemmen, så et predelay på 20-30ms må til. Men vent! Vi skal BARE fete opp den pene delen av stemmen, så effekten filtreres i mitt tilfelle så den kun funker fra 700-3000 Hz. Hvor mye? Tja 20%?
I tillegg skal den, som alle andre soloinstrumenter, ha litt Lexicon 480 plate-ekko. Men meeeget lite. En Lexicon 480 høres så deilig ut, at det er som å helle honning over lyden. Så på denne vokalen var det nok med et nivå på -27dB. Det er lite, men du verden! Ta det vekk og vokalen blir, vel, den får akutt honning-mangel!
Og er det ikke nok skimmer i stemmen? Den glitrende epaljett-glansen som du hører i produksjoner fra Hollywood? Vel vi trenger en Aphex Aural Exciter! Kokain rett i øregangen.
Men, grunnen til at mange sier "æsj!" er at alt som lover deg evig glitter vanligvis sliter deg ut og gir deg en stygg hodepine. Så også med en exciter. Så, akkurat som med Tabasco, Zalo og mye annet i livet - en dråpe er nok! Logic har en exciter, og den er som - vel - rådestillert vodka fra et hjemmebrenneri i Sibir. Den må "lagres" på eikefat så den "mykes opp" før den får komme i nærheten av noen av de jeg mikser. Dette er ikke trommer, men vokal. Vi skal ha skimmer og ikke klirring. Så diskant-kutt og som sagt, eller i det minste kun noen få prosent.
Alle tilleggene til stemmen skal bygge opp om stemmens små lyder, ikke overdøve stemmens naturlige karakter.
Nå har vi ETT stemmespor. Men en vokalpakke består av minst 2 vokalspor som er "dobbelt-tracka" og harmonier til refrengene. Det er en annen artikkel.
tirsdag 6. mars 2012
Logic Tips and Tricks
Capture Recording - Audio
Mange vet at Logic kan redde siste MIDI opptaket ditt, selv om du ikke tok det opp. Dette står beskrevet i bruksanvisningen og i hjelpeteksten. Få vet at det kan du med audio også. Det står ingen steder.
Gjør såher:
- Sett en kanal i Record Ready - det må du som regel for å høre noe fra intrumentet/mikrofonen uansett.
- Skru på "Punch on the Fly" ved å høyreklikke på opptaksknappen og velge det fra menyen
- Spill og syng til din hjertets lyst!
- Du opptager at du nettopp har skutt gullfuglen.
- Press RECORD før du gjør noe annet. Det er riktignok for sent, men det skal vi fikse.
- Press STOPP. Stillheten senker seg, og du lurer på om det er mulig å redde det du sang FØR du trykket stopp-knappen.
- Press Capture Recording-knappen
- Du ser nå det du tok opp ETTER at du trykket stopp. Ta tak i venstre hjørne, og trekk mot venstre, og "Voila!" det du spillte inn FØR du trykket stopp kommer til syne.
Vær så god!
Hva har vi lært? Gjør det til en vane alltid å ha valget "Punch on the Fly" valgt i sangene du jobber med. Hvis du spiller sammen med noe, og du oppdager at det du selv synger/spiller skulle vært tatt opp, trykker du bare RECORD etterfulgt av STOP og Capture Recording. Da har du reddet dagen.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Tube Saturation and Tape Saturation
Jeg har tidligere sytet og klaget over at jeg måtte kjøpe Vintage Warmer for å få en god pluginn som kan gi meg badass fet lyd på sporene og få alt i miksen til å sitte.
Logic har to "Phatness Generators" som er godt gjemt - og som du kan sjekke ut. De gir deg mye av den samme effekten.
Grandaddy tape saturation:
Finn frem Tape Echo effekten. Skru alle delays og filtre og feedback til 0. Da slutter den å funke som delay, men fortsetter å funke som analog tape-maskin anno 1966.
Gå i extended settings (klikk på den lille trekanten nederst i venstre hjørne) og sjekk "distortion" settingen der. Med denne slideren kan du velge hvilket nivå forvrengingen skal sette inn ved. Merkelappen er misvisende: den heter "distortion" men det er nivået den forvrenger ved og ikke mengden forvrenging som vises.
Du vil oppdage at helt på egen hånd gir denne deg noe av den samme varme lyden du liker med Vintage Warmer, men den er gratis.
FET-Compressor:
En FET (felt effekt transistor) forvrenger på samme måte som et rør. Logic har en glimrende FET emulator innebygget i kompressoren sin. Ja, riktig, den standarde kompressoren.
Men, den har en enda fetere setting som heter ClassA_U. Velg denne. Sett en lav (1.1:1) ratio, sett Threshold til - 14dB, Attack til 1,5ms og Release til 5.0ms, Autogain Off. Gain 1dB.
Denne lyden ligner svært på Vintage Warmer. Du kan regulere feelingen i bassen ved å øke Release opp til 50ms, eller sette den på Auto. Som den står, høres den FEEEET ut.
Grunnen er at den ikke lenger funker som kompressor, men som sub-harmonisk generator (varme lyden) og rør-amp overtonegenerator. Som den står gir den ca 1-3% forvrenging, det samme som Vintage Warmer.
Du vil ønske å bruke denne kompressoren på alt. Det låter bare "BEDRE".
Nyt en fet og varm lyd, - helt gratis!
Mange vet at Logic kan redde siste MIDI opptaket ditt, selv om du ikke tok det opp. Dette står beskrevet i bruksanvisningen og i hjelpeteksten. Få vet at det kan du med audio også. Det står ingen steder.
Gjør såher:
- Sett en kanal i Record Ready - det må du som regel for å høre noe fra intrumentet/mikrofonen uansett.
- Skru på "Punch on the Fly" ved å høyreklikke på opptaksknappen og velge det fra menyen
- Spill og syng til din hjertets lyst!
- Du opptager at du nettopp har skutt gullfuglen.
- Press RECORD før du gjør noe annet. Det er riktignok for sent, men det skal vi fikse.
- Press STOPP. Stillheten senker seg, og du lurer på om det er mulig å redde det du sang FØR du trykket stopp-knappen.
- Press Capture Recording-knappen
- Du ser nå det du tok opp ETTER at du trykket stopp. Ta tak i venstre hjørne, og trekk mot venstre, og "Voila!" det du spillte inn FØR du trykket stopp kommer til syne.
Vær så god!
Hva har vi lært? Gjør det til en vane alltid å ha valget "Punch on the Fly" valgt i sangene du jobber med. Hvis du spiller sammen med noe, og du oppdager at det du selv synger/spiller skulle vært tatt opp, trykker du bare RECORD etterfulgt av STOP og Capture Recording. Da har du reddet dagen.
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
Tube Saturation and Tape Saturation
Jeg har tidligere sytet og klaget over at jeg måtte kjøpe Vintage Warmer for å få en god pluginn som kan gi meg badass fet lyd på sporene og få alt i miksen til å sitte.
Logic har to "Phatness Generators" som er godt gjemt - og som du kan sjekke ut. De gir deg mye av den samme effekten.
Grandaddy tape saturation:
Finn frem Tape Echo effekten. Skru alle delays og filtre og feedback til 0. Da slutter den å funke som delay, men fortsetter å funke som analog tape-maskin anno 1966.
Gå i extended settings (klikk på den lille trekanten nederst i venstre hjørne) og sjekk "distortion" settingen der. Med denne slideren kan du velge hvilket nivå forvrengingen skal sette inn ved. Merkelappen er misvisende: den heter "distortion" men det er nivået den forvrenger ved og ikke mengden forvrenging som vises.
Du vil oppdage at helt på egen hånd gir denne deg noe av den samme varme lyden du liker med Vintage Warmer, men den er gratis.
FET-Compressor:
En FET (felt effekt transistor) forvrenger på samme måte som et rør. Logic har en glimrende FET emulator innebygget i kompressoren sin. Ja, riktig, den standarde kompressoren.
Men, den har en enda fetere setting som heter ClassA_U. Velg denne. Sett en lav (1.1:1) ratio, sett Threshold til - 14dB, Attack til 1,5ms og Release til 5.0ms, Autogain Off. Gain 1dB.
Denne lyden ligner svært på Vintage Warmer. Du kan regulere feelingen i bassen ved å øke Release opp til 50ms, eller sette den på Auto. Som den står, høres den FEEEET ut.
Grunnen er at den ikke lenger funker som kompressor, men som sub-harmonisk generator (varme lyden) og rør-amp overtonegenerator. Som den står gir den ca 1-3% forvrenging, det samme som Vintage Warmer.
Du vil ønske å bruke denne kompressoren på alt. Det låter bare "BEDRE".
Nyt en fet og varm lyd, - helt gratis!
søndag 4. mars 2012
Er musikk Logisk?
Maskinen de jobbet på hadde hele 64 kB ja KILOBYTE – ikke megabyte med RAM, og du måtte programmere mikroprosessoren direkte for å få programmet til å lage musikk. Peek og Poke kommandoene. Nei? Ingen av dere som husker det? Nå vel.
De utviklet videre, og laget verdens første noteskriveprogram som også kunne spille (Naotator) og noen år senere het firmaet deres emagic, og programmet het Logic.
Versjon 5.5.1 har lenge vært mitt favorittverktøy for digital musikkproduksjon, som mange av dere vet. Spol fremover, og gutta solgte seg til Steve Jobs og Apple, og kuttet support for PC. Det finnes altså ikke versjoner senere enn 5.5.1 for PC.
Etter en tur til Barcelona og demo av Macbook Pro på El Corte Ingles (Plaza de Catalunya) ble det klart for enkelte i reisefølget at en slik bare måtte hun ha, og etter mye om og men sitter jeg her og lager musikk på en slik med versjon 9 av Logic.
Hvorfor Logic?
Logic er unik på mange måter. Det er det eneste musikkproduksjonsverktøyet som er programmert med en enhetlig objektorientert datamodell i bunnen, basert på musikk, ikke teknikk. De andre, ProTools, Reaper og Ableton Live for eksempel, er digitale båndopptagere. Det betyr at de som programmerer har en annen ide i hodet. ProTools hadde lenge ikke støtte for MIDI (den digitale måten å representere musikk i noteform) og behandler lydfiler som Photoshop behandler bilder – som digitale billedlag som legges oppå hverandre i miksen.
I Logic kan du legge opptak oppå hverandre, men de spiller ikke samtidig. Miksemodellen er hentet fra synthenes verden. Det øverste laget synes, de blandes ikke. Det betyr at du kan ha en hel haug ”takes” på samme spor, og kan klippe og lime sammen en versjon – alt med kun ETT lydspor. (Comping) Du kan selvfølgelig lage kyssfader mellom klipp oppå hverandre, men slipper å tenke på det til daglig som du må i ProTools.
Du jobber også sømløst med både MIDI (trommer, synther, og styring av for eksempel lysshow) og Audio i samme vindu og med samme verktøy. Du kan for eksempel sitte å spille, uten å ta opp, og så tenker du at ”Hey! Det der låt kult! Skulle ønske jeg hadde tatt det opp…” Og så trykker du på en knapp, og vips! Så er det tatt opp likevel.. Dette gjelder både lyd og MIDI.
Hvis du trener på en gitarsolo, kan du sette programmet til å repeterer den vanskelige delen, så du automatisk spiller det samme stykket om og om igjen, og lager nye takes automatisk. Da bytter den automatisk monitoring slik at du hører det du forventer: Det du spilte først i introen, så det du spiller live når du tar opp, og deretter det du spilte inn tidligere når du er forbi soloen. Lydnivåene under selve innspillingen endrer seg også - for du kan sette opp lyttemiksen under innspilling separat fra avspilling – alt innenfra Logic - selv om du bruker Zero Latency Monitoring på lydkortet. Du kan også kombinere effekter som reverb under innspilling med Zero Latency Monitoring.
Alle versjonene dine ligger pent ordnet i rekkefølge nedover på egne spor, men rutet til samme spak på mikseren, klar for utvelgelse.
Dette gjør at du jobber kjapt, trygt og billig. (Nei vent! Det var Kiwi!!)
Siden programmet er skrevet av folk som har opplevd begrensningene med kun 64 kilobyte RAM, er det utrolig ressurssnilt, og maskinen din klarer flere spor og tåler merkbart lavere buffersettinger (latency) på lydkortet enn for eksempel Nuendo.
Effekter i fleng..
Programmet kommer med det du trenger av effekter og instrumenter. La meg raskt nevne.
EQ: fleksibel EQ med variable frekvenser, filterskarphet (Q) og med opp til 20dB boost og kutt.
Delay: Alle slags delay effekter.
Forvrenging: Bitcrush/samplerate, tube, overdrive, faseforvrenging
Dynamikk: Kompressor, multiband kompressor, limiter, gate, mastering limiter, dynamikkprosessor (attack/sustain/release for audio), de-esser og expander
Filtere: Autofilter, Fuzz-wah, og vokoder
Hjelpeeffekter: Stereoverktøy, gainverktøy, I/O verktøy
Modulasjonseffekter: Chorus, ensemble, flanger, modulasjonsdelay, phaser, Leslie-rotor, skanner vibrato, tremolo, spreder.
Reverb: Fake reverb, naturlig romreverb, tape-echo
Spesielle: De-noiser, exciter, pitch-shifter, spektral-gate, stereo-spreader, Sub-bass generator.
Flengende instrumenter
Logic kommer med et vell av synther; tre monofoniske og 8 stereo/multikanals.
Logic kommer med et vell av synther; tre monofoniske og 8 stereo/multikanals.
Den mest avanserte heter Emagic Synthesizer 2 – ES2 for kort, og den har et utall stemmer og synteseteknikker (FM, AM, noise, modellering) og en modulasjonsseksjon som er komplett. Den kommer med en haug presets for å gjøre hva som helst. Også Crystal-lignende lange toneløp som endrer seg over tid.
En ganske unik synth er Emagic Vocoder 20, en synth som benytter en lydstrøm som tonegenerator, og følgelig åpner opp en ny verden for kreativt lyddesign.
Orgelet – Emagic Virtual B3 er en klone av Hammonds B3, og låter utrolig likt – de som har prøvd Native Instruments B4 vil finne at dette er like bra, og bedre integrert i sequenceren.
El-Pianoet Emagic Virtual Piano 88 modellerer Fender Rhodes I/II, Wurlitzer, Electra og en rekke andre.
Rhodes emuleringen er på mange måter å foretrekke fremfor orginalen. Mindre støy og bedre klang.
Strenginstrumentmodellerings-synthen heter Emagic Virtual D6 modellerer strenginstrumenter, alt fra gitar til Hohners D6 klavinett. Kan man lage en monster-hit med noe slikt da? Spør Stevie Wonder..
Det er et viktig poeng her, at disse tre ikke er samplede instrumenter, men modellerte- Det vil si at det er en matematisk modell som benyttes for å lage lyden – og det igjen vil si at du kan tweake den på en meget kreativ måte – langt forbi det som er mulig med samples.
Og mens vi er inne på samplere – flaggskipet blant samplere heter Emagic Xtreme Sampler 24 Mk II – og jobber med sampler opp til 24bit 196kHz. Den er lett å bruke for å lage virtuelle instrument, og er enkel å integrere i Logics sequencer og med effekter. I seg selv har den mer modulasjons/lydskulptureringsverktøy enn du gidder å sette deg inn i. Og ja, det følger med en haug med instrumenter, fra flygel til fløyte.
Og trommer. Trommeprogrammering i Logic gjøres med EXS24 med multikanal utgang, slagfølsomme trommesamples og trommesequenceren.
Bassprogrammering gjøres på samme måte, med et bass-samplerinstrument, eller en av Logics bass-synther.
Fleksibilitet
Når du arbeider med Logic får du lyst til å gjøre endringer – koble den dingsen dit eller la den spaken styre den andre dingsen. Du trenger en arpeggiator til ditt B3-orgel? Eller vil du at keyboardet ditt skal styre tre ulike synther? Men med samme tonehøyde? Selv om du spiller i ulike oktav på kayboardet? Ikke noe problem. Logic har et innebygget MIDI legobyggesett som gjør at du henter frem bokser og kabler dem opp ved å trekke ledninger på skjermen, og vips! Så har du et unikt oppsett.
Vil du lage en live digital lydmikser med effekter? Koble opp inn og utganger og styr opp til 128 kanaler I/O fra Logic. Bytt oppsett med et tastetrykk for hver sang i settlisten, og se bandet smile på scenen. Madonna gjør det. Burde ikke du også bytte ut den slitne mikseren din?
Og mens vi er i gang: Mange lysstyringskonsoll benytter MIDI til lysstyring – hvilket vil si at på live-showet ditt kan lyset også styres fra Logic. Med en egen mikser dedikert til lyseffekter. Som gjerne kan være på en egen skjerm hvis lydmannen ikke vil dele.
Hva har skjedd fra versjon 5.5 til versjon 9?
Man skulle tro at programmet ikke var til å kjenne igjen når det er 4 versjoner siden sist jeg så det. Men versjon 9 på Mac og versjon 5.5 på PC er identiske i alle praktiske henseende. Apple er flinke på markedsføring, og dett med versjoner holder spenningen på topp. Men realiteten er at Logic kun har blitt tilpasset Mac. Med noen unntak.
Space-designer er en konvolusjonsenhet som brukes til å lage romklang og til å designe unike kunstige rom som du kan spille i. Den fungerer som Altiverb, men med en evne til også å designe rom, og til å sample dine egne rom for å lage egne impulser.
Takk Gud at jeg hadde mine egne impulser med meg da jeg skulle prøve den – mange av de som følger med er svært umusikalske. Jeg liker Lexicon 480-impulsene, they just sound sweet!
Logic Sample Slicer/Player! Endelig har Logic fått sin versjon av loop sampler. Du laster inn et spor, Det blir slicet, importert i EXS24 og tilgjengelig for redigering og spilling. Genialt! Her får du funksjonaliteten til loop-slicer program med kraften til Logic. Integrert i en arbeidsflyt som gjør det ekstremt raskt å komme i gang.
Amp Designer lar deg lage dine egne gitarforsterkere og modelleringen av AC30 top boost er for eksempel upåklagelig. Amplitube beware!
Pedal Board er en tilsvarende seriøs modellering av de vanligste gitar stomp-boksene. Inklusive den gule smilefjes-pedalen.
Drum Replacer lar deg skifte ut trommer i trommesporene dine med egne sampler fra EXS-sampleren. Du har full kontroll over prosessen, men den kan gjøres ved et par museklikk hvis du er lat. Fungerer som den skal. Ikke noe tull.
Og for de av oss med mindre enn perfekt gehør har vi nå en enkel men effektfull Autotune.
Og for gitaristen i oss har vi nå fått en tuner. Greit når alle skal stemme likt. Den funker på alle instrumenter og sikrer at vi slipper krangling om hvem sin 100-kroners tuner er korrekt...
Og for de av oss med mindre enn perfekt gehør har vi nå en enkel men effektfull Autotune.
Og for gitaristen i oss har vi nå fått en tuner. Greit når alle skal stemme likt. Den funker på alle instrumenter og sikrer at vi slipper krangling om hvem sin 100-kroners tuner er korrekt...
Og mens vi er inne på trommer: Ultrabeat. En tromme og bassmaskin som er en blanding av Guru og Microtonic. Du har 24 sample slots for trommer og perk, og en for basslinjen, du kan velge mellom syntetiske og samplede trommelyder, og du kan blande de to. Du har en step sequencer som er lett å programmere variasjoner på.
Men – hold deg fast – kun layered samples for Logics egne trommesamples?? WTF!!
Dette er et brukerinterface problem, for Ultrabeat er EXS24 under en ny innpakning. Så workaround (som ikke står noe sted!!) er å lage et multilayered sampleinstrumentet i EXS24, og importere den i Ultrabeat. Da funker det, sjø.
Men er Ultrabeat bedre enn Guru eller Microtonic?
Den er i alle fall bedre enn Battery. Guru er genialt intuitiv å bruke, også live. Alle knappene kan kontrolleres fra keyboard og kontroller. Ultrabeat er übercool og überforvirrende i utseende. Og Microtonic er 100x lettere å lage syntetiske trommer på som funker. Men, hvis du ikke har disse to, klarer Ultrabeat alt de klarer. Den er bare mer klønete å jobbe med.
Flex Time. Lei av å klippe, dra og lime og crossfade for å rydde opp i bass-sporene dine? Vel, fret no more! Hjelpen er her i form av Flex Time. Bare klikk på bass-sporet, og dra notene dit de skal være. Logic strekker eller krymper mellomrommene mellom notene automatisk. Timesaver!!
Og sist men ikke minst: ENDELIG har Logic fått notatblokk. Og den fungerer på sang og spor og miksernivå, og kan linke til web-innhold.
Hva mangler fortsatt?
Det jeg måtte kjøpe og laste ned for at jeg skulle kunne bruke Logic 9 var:
1) En skikkelig limiter.
Jeg mikser og mastrer i samme operasjon, og trenger å lytte til sangen som den blir. Da må jeg ha kontroll over nivåene i miksen. Og da må jeg ha en transparent limiter som ikke forvrenger. Det er veldig få som ikke låter drit. Waves? Glem det. Logics mastering limiter? Elendig. Kjærhus audio hadde en, men Kjærhus er borte. Så jeg fant – hold dere fast – Apples AU-units limiter. Den er transparent og forvrenger ikke, og er enkel i bruk.Og den er allerede installert på Applemaskinen.
2) Tube emulator som gir varme. Logics egen tube-greie er grei på instrumenter, men låter ikke bra på en hel miks. Voxengo’s tube-emulator med alle effektene stilt på eller nær 0, gir en realistisk tube-lyd som fra en dyr rør-amp.
3) Meter.
Med alle de blinkende metrene som alle plugins og miksere har, er det rart at Logic ikke har et eneste meter som funker.
Vi må vite forholdet mellom peak og RMS verdien, gjerne etter Bob Katz’s K system. Før var det en plugin som het Inspector, men den finnes ikke lenger. Av gratispluggene er det Voxengo’s SPAN som funker best, men den er stor og klumpete og gjør mye unyttig.
4) PSP Vintage Warmer.
Uten denne kan man ikke lage musikk på en PC. Litt som Verktøykasse på boks, den er så god at du bør ta en skje hver morgen. Den har korrekt forvrengingsmodell for både båndopptaker og rør, og gir – i riktig dose – en miks hvor alt ”sitter på plass”.
.jpg)
5) Logic 5.5. hadde et tilbehørsprogram som het Sound Diver - hvor du fikk et grafisk grensesnitt til å tweake hardware-synthene dine. Det finnes ikke lenger, og slettes ikke for Mac. Midi Quest XL heter erstatteren. For å sitere fra deres egen omtale:
"Congratulations! You're using hardware synths. You know something that many musicians have forgotten. Whatever the reason, hardware synths and effects simply sound better .... "
Bildet til høyre viser en av de mange sidene som gir meg full kontroll over min elskede Roland Synth. Som nå har fått en ny vår. Det er bare SÅ mange spennende lyder i den lille boksen!!!
.jpg)
5) Logic 5.5. hadde et tilbehørsprogram som het Sound Diver - hvor du fikk et grafisk grensesnitt til å tweake hardware-synthene dine. Det finnes ikke lenger, og slettes ikke for Mac. Midi Quest XL heter erstatteren. For å sitere fra deres egen omtale:"Congratulations! You're using hardware synths. You know something that many musicians have forgotten. Whatever the reason, hardware synths and effects simply sound better .... "
Bildet til høyre viser en av de mange sidene som gir meg full kontroll over min elskede Roland Synth. Som nå har fått en ny vår. Det er bare SÅ mange spennende lyder i den lille boksen!!!
Så har verden gått fremover? Ja, egentlig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)