Dette har hendt: En artist med mer tiltro enn fornuft har sendt meg en låt til miksing. Ettersom miksen skrider frem, poster jeg fremdriften her. Siden jeg har fått frie hender, bruker jeg litt tid, og prøver å lage en god miks som tilfører låta noe nytt.
Trommene må sitte som et skudd i en rocka låt. En god trommesound starter med gode trommer, godt spilt i et dødt rom, eller i et rom som bare låter rett.
Det var ikke tilfellet her. Mange som spiller inn trommer, og alt for mange trommeslagere, synes at det er gøy å spille trommer i et badekar, eller et bomberom. Jada, det låter imponerende. Men kan opptaket brukes til noe? Neppe.
Når jeg hørte gjennom trommene, var det åpenbart at de verken var spilt inn i et bra rom, eller i et dødt rom. De var spilt inn i et rom som du hørte, men som hverken låt fugl eller fisk.
Det første jeg måtte gjøre var å legge på en ny basstromme. Det har jeg skrevet om før.
Så kom turen til skarptrommen. Alle som har hørt Foo Fighters (og det bør vel være de fleste) kjenner David Grohls distinkte og nådeløse skarptromme som slår gjennom miksen og dytter til deg i brystet.
Vel, denne skaptrommen skranglet og rumlet seg gjennom sangen. Den slo meg ingen steder, kanskje bare en irriterende liten dask på lanken. Time to get going.
Det er vanskelig å erstatte skarptrommen på et trommesett og fortsatt sitte igjen med følelsen av ekte
trommer, så jeg tenkte jeg først skulle prøve å få liv i det som var.
For å forberede meg, vasket jeg hendene, tok Foo Fighters CD'en ned fra hyllen, plasserte den andektig i spilleren i lytterommet, og skrudde opp volumet.
Med tårer i øynene hørte jeg på skarptrommelyden. Basstrommelyden. De syngende tammene på slutten av "The Pretender". Så mediterte jeg i 5 minutter, før jeg forsiktig tok CD'en ut av spilleren og satte den tilbake på plass i hyllen.
Denne skarpen som Gud hadde sendt meg på dette prosjektet var tatt opp med bare en mikrofon på oversiden. Det vil si at den kule seideklirringen som er opphavet til "skarp"-delen av ordet skarptrommen ikke hadde noen mikrofon på seg. Så trommen låt mer som en tam-tam tromme. Den hadde også en stygg resonans som gjorde at den sang boing-boing etter hvert slag. Og som vanlig, hadde hi-haten sneket seg inn i mikrofonen.
Dette er slik Gud prøver oss studioteknikkere.
EQ
Denne skarpen måtte til doktoren. Først måtte vi få frem slaget. En kraftig boost ved 1kHz gav liv til trommen. Så måtte den ha bånn. Nok et løft, denne gang ved 100-200Hz. Så letet jeg frem en frekvens hvor seidene var nogenlunde hørbare, og fikk dem frem så godt det lot seg gjøre.
Og til slutt fant jeg frekvensen som trommen sang på, og drepte syngingen med kirurgisk EQ.
Kompressor
For å få smell i trommen, koblet jeg på en kompressor og valgte en ganske lang attack tid, slik at begynnelsen på slagene kom skikkelig frem.
Og en smule exciter for å få noe knasing i lyden for å kompensere for den manglende mic'en på undersiden av trommen.
Cymbalene
-var tatt opp med et par mikrofoner over settet, og de fanger naturlig nok opp alle trommene. Her måtte jeg skjære vekk alt i bunnen, så ikke basslyden fra disse mikrofonene ødela for trøkket i mellomgulvet fra basstrommen og slaget i brystet fra skarptrommen. Jeg valgte en EQ-setting som fortsatt gav tyngde i slaget på cymbalene, men ikke ødela for lyden fra de andre trommene.
Dette er ingen optimal løsning, for cymbaler skal ha bass for å få slagene til å sitte. Det er kun mulig når trommesettet er tatt opp så du slipper å rote rundt slik som dette.
Gulvtam
I hele låta var det bare 4 slag på tam-trommen. Så jeg valgte å sette en gate på det sporet som stengte for lyden annet enn når slaget kom. Det var nemlig ingen pen trommelyd denne mic'en fanget opp.
Men tamm'en låt som om noen slo på en pappkartong med melk.
Så en omgang med EQ og kompressor måtte til for at den skulle låte stort og tungt når den først fikk være med å spille. Poenget er å fange opp trommens karakteristiske lyd, og få denne frem uten å ødelegge følelsen av levende trommer.
Trommerom
Fordi rommet låt crap, måtte jeg plassere hele settet i et nytt rom - lett å gjøre med dagens teknologi. Jeg valgte et skikkelig trommerom. Og for å få trommene til å "sitte" sammen som et sett, kjørte jeg dem samlet gjennom en mild kompressor med forvrenging som jeg etterpå skal koble til et eget spor så trummene pumper svakt i takt med låta. Hemmeligheten her er å pumpe litt, ikke gjøre en Eric Prydz. (Look it up!)
Normalt ville jeg ikke lagt på et kunstig trommerom. I Asker Studio hadde vi et trommerom uten stående bølger og godt dempet, med god bassrespons. Da kunne trommesettet mikses rett inn med de andre instrumentene. Det ville ikke gått her. Med mitt gamle trommerom kunne jeg gjøre slike sprell som å la skarptrommen komme skikkelig tydelig frem helt tørr og hard, det kan jeg ikke med dette opptaket, for da vil samtidig det dårlige trommerommet tre tydelig frem og ødelegge lyddesignet for resten av miksen. Og nå som jeg har overdøvet det dårlige rommet med et godt gammeldags et, er romlyden fra trommerommet tydelig. Så på godt eller vondt, høres denne miksen ut som en klassisk '70-talls miks med en trommesound som er farget av et trommerom, selv om trommene senere skal mikses inn på en scene i det endelige lyddesignet.
Akk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar