The killing of Max Headroom

Kult-figuren Max Headroom fikk navnet sitt etter at han kjører inn i et garasjeanlegg og smadret hodet i skiltet som varsler ”Max Headroom”.

Han blir utsatt for et attentat fordi han  har funnet ut en grusom hemmelighet som truer hele den bestående maktbasen til selskapet han jobber for.

Filmene med Max er inspirasjon for og forløperen til The Matrix.

Jeg skal prøve å ta livet av ham jeg også. 

I gamle, gamle dager eksisterte båndopptagere. De tok opp lyd på plastfolie pålimt jernoksyd – også kalt lydbånd.

Lydbånd har ingen klar grense for hvor sterke signaler du kan lagre på det. Du kan spille høyere og høyere og høyere, og båndet bare suger til seg mer og mer signal. Riktignok ikke like bra, men du får alltids presset inn litt til.

Båndet komprimerer signalet, du kan doble nivået, men båndet klarer kanskje bare å ta imot 10% mer, så det du får ut er en komprimert variant av det du spilte inn.

Så hvilket nivå skal vi spille inn på? I gamle dager valgte man å spille inn på et nivå hvor båndet komprimerte 1dB. (Altså ga båndet deg 1dB mindre ut ved avspilling enn du dyttet inn når du tok opp.) Ved dette nivået fikk du også 3% forvrenging med på kjøpet under avspilling.

Hvis nivået under innspilling ble øket ytterligere, steg forvrengingen raskt i takt med kompresjonen.

Så, 0dB på en båndopptager er et valgt nivå på båndet, og det er ingen klar grense oppover. Her kommer ordet HEADROOM inn – det var takhøyde over 0dB. Faktisk veldig stor takhøyde.

Miksere som skulle gi signal til en båndopptager måtte kunne gjengi signal godt OVER 0dB. Båndopptageren ble raskt datidens kompressor og limiter – du kjørte lyden inn i en båndopptager med full dynamikk, og fikk redusert dynmikk ut, både fordi båndopptageren la til støy, og fordi den komprimerte og begrenset toppnivået på en myk måte.

Den engelske teknikkeren Bob Auger var godt kjent blant oss i London avdelingen av The Audio Engineering Society som en som forsvarte å bruke båndopptageren på denne måten. Folk flest kjenner ham kanskje bedre som mannen bak spakene på Stones’ Hyde Park konsert, Isle of Wight konserten i 1969, og som teknikker for Kinks (Sunny Afternoon) og Animals (House of the Rising Sun), i tillegg til Stockhausen, Sinatra, Steve Winward & Spencer Davis Group (Keep on Running). Og 1000 andre.

Han kunne være brysk, og meg som var opptatt av HiFi på den tiden feide han til side, med ”grow up, son!” Det han mente var at støy fra båndopptagere var ille, og en måte å unngå hørbar støy på var å øke nivået til langt over 0dB. Nivåene kunne presses opp hvis du aksepterte kompresjon, og kompresjon fikk poplåter til å høres kulere ut, så hvem brydde seg om forvrenging???

Han hadde rett. Men nå er han død på 14. året, og det som var sant da er ikke sant lenger.

Max Headroom døde da den første AD-konverteren forvandlet lydsignaler til en datastrøm. I bytte mot 96dB signal til støyforhold, fikk vi 0dB headroom.

Verden ble aldri den samme igjen.

Så når en mikser reklamerer med 128dB dynamisk område, så er nok det sant isolert sett, men du får ikke brukt mer enn 80-90 av dem. For en moderne mixer har kanskje 30dB ”headroom” – som du kan bruke til å stange hodet i taket med. Og det går med deg som med Max. (Stakkars Max!) 

På en mikser som brukes til opptak i dag, er alt over 1 V bortkastet. Det kommer ikke med, og blir klippet vekk av lydkortet.