 |
| Lynn med preampene han testet... |
Hvor skal jeg begynne? Kanskje med en referanse til en legende fra Nashville – eller nærmere bestemt fra Franklin, men definitivt i Tennessee – nemlig Lynn Fuston.
Han er kanskje mest kjent for sitt enorme arbeid med å sammenligne mikrofoner og preamper. Men har bilde av seg selv skulder ved skulder med Rupert Neve. Så det så. Og han er kjent for å rive seg i håret over at studioteknikeren er en utdøende rase. De som kan Ohms lov, kan sette opp en mikrofon på et konsertflygel OG kan justere bias og Dolby A på en 24 spors Studer båndopptager.
Og hva er det studioteknikere vet som er så viktig nå da teknikeren ikke lenger er ypperstepresten som aller nådigst gir deg tilgang til innspillingsrommet?
En hel del. Det er et faktum at studioteknikere er dårlige skribenter jevnt over. De har sine interesser annensteds. Så de som skriver i blader og lager bøker om mikrofonteknikk er enten folk som ikke har så mye peiling, eller er de skjeldne unntakene. Whatever.
Jeg er bare amatør, så jeg har snokt litt rundt etter kunnskap om emnet, og så har jeg prøvd ut det jeg har snappet opp, og siden jeg er amatør, har jeg hatt tid til å eksperimentere en god del.
Her er noe av det jeg har funnet ut.
Det er tre instrument jeg alltid ender opp med å ta opp med mikrofoner uansett produksjon; en stemme, en akustisk gitar og et trommesett.
La oss begynne med det vanskeligste først, gitaren.
How to make a Recording of an Acoustic Guitar
1) Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.
Vit at gitaren er et stort instrument. Det spruter ut lyd fra kroppen, fra hullet i midten, fra strengene, fra baksiden av kassen, og merkelig nok – fra halsen der stemmeskruene sitter. Indiske sitarer har ofte en leirkrukke festet der for å forsterke akkurat den lyden.
En mikrofon er liten. Og den fanger opp lyden der den er. Så det første spørsmålet en må stille seg er – hvor skal mikrofonen være for å få en god gitarlyd?
De fleste bøker og blader sier om lag 12” fra hullet, ved 12 båndet pekende mot hullet.
De fleste teknikere på konserter plasserer mikrofonen 8” fra 12 båndet, og dette er nok vanlig i de 1000 hjemmestudioer.
Jeg sier: Hva med en meter fra, i skulderhøyde på den som spiller og rett ut fra skulderen?
Plutselig har en rumlete og grumset lyd med klirr fra strenger og gnikkelyder fra fingre på gripebrettet blitt erstattet av en fyldig, rik og detaljert lyd – plutselig låter det gitar. Hmmm.
Gitaren bør ha en vegg og et gulv å spille mot. På denne måten reflekteres lyden fra hele instrumentet mot mikrofonen, og lyden blir slik gitarmakeren forstilte seg den. Integrert og varm, men med detaljer.
2) Velg en mikrofon som ikke fremhever noen toner
Både gitar, vokal og trommer har et stort register. Det betyr at det er lett å høre når en mikrofon farger lyden. På nettet er det tusenvis av diskusjoner om hvilken mikrofon som er ”best” til dette og hint. Det er energi som kunne vært brukt til å lage fine sanger og beriket verden. I stedet brukes den til å krangle om noe som er svært lite vesentlig. En gammel debattant med flere radiospilte opptak bak seg enn de fleste, sa det så fint. ”If you can’t make a decent recording with a Stick Mic, then you shouldn’t be recording at all!”
En Stick Mic var hans betegnelse på en gratismikrofon som fulgte med rimelige Sound Blaster lydkort på ’90-tallet.
Det var et provoserende innlegg, den gangen som nå. Men et viktig poeng er at typen mikrofon og hvor den står er viktigere enn hva slags merke det er. Med dagens utvalg, er det veldig få ubrukelige mikrofoner på markedet. Nok om det.
En Sennheiser-klone, en Groove Tubes stormembran med variabel opptakskarakteristikk, og to Behringer B-5 med henholdsvis rund- og nyre-karakteristikk, samt en teknisk målemikrofon.
Resultatet var ikke overraskende at en RUND opptakskarakteristikk låt best. Med god margin. En mikrofon som tar opp like godt fra alle kanter har den retteste og minst fargede lyden.
Av de fem, låt målemikrofonen mest nøytralt. Dernest småmembran med rund opptakskarakteristikk etterfulgt av nyrekarakteristikk, etterfulgt av stormembran med RUND karakteristikk, etterfulgt av stormembran med nyre og så åttetalskarakteristikk.
3) Velg en mikrofon med rund opptakskarakteristikk
Så hvorfor sier alle ”eksperter” og ”proffer” at din første mikrofon bør være en stormembran-mic med nyrekarakteristikk?
Tja? Fordi slike er nyttige på en scene med PA-anlegg? For opptak av de ulike stemmene i et kor eller et orkester? Ikke vet jeg.
En grunn kan være at nyrekarakteristikken er så vanskelig å få til, slik at alle mikrofoner av denne typen låter ulikt. Det gir stort spillerom for diskusjon om hvilken som låter ”best” og hvilken som er best egnet til hva. Ingen ting gleder en ekspert mer enn å gjøre en stor sak ut av små forskjeller i diskusjon med kolleger...
How to Record the Human VoiceOk, så kommer vi til vokalen. Alle låter trenger en vokal "for that human touch" - unntatt låter som ikke skal ha en menneskelig vinkling. Mange sjangre skal ikke det - noen ganger liker vi å slippe å ha andre menensker nære innpå. Men det er en annen bloggpost...
1) Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.
Vi liker å tro at stemmen kommer fra munnen, men det er ikke helt riktig - plasser en mic på neseryggen og få med bihulene, på halsen og hør rsonansen i lungene, osv. Men intimiteten i stemmen - den kommer fra munnlydene.
Så moderne, intime vokaler taes opp primært fra munnen.
Men hvor langt ifra?
David Bowie og Tony Visconti liker å ha mikrofonen en fot eller så vekk fra munnen. Det ser ut til å være en slags gylden regel. Og kanskje en aning over munnhøyde, så den som synger strekker halsen litt - det pleier å låtre bedre.
Men igjen: Jeg sa litt! Ikke så noen må synge oppover!
Se dette bildet av Shakira fra Abbey Road.
Det hjelper mot overdrevne munnlyder og fanger opp mer av halslydene og gir rett og slett litt mer tyngde til lyden.
Og ca 16" fra. Ikke klint opptil munnen.
Og Shakira er søt med fletter!
2) Velg en mikrofon som ikke fremhever noen toner
En nøytral mic, som Neumanns U47 og U87 gir en fyldig lyd fordi de er diskantfattige. En småmembran kondensatormikrofon fungerer også greit. Det som ikke er greit er å velge en rimelig stormembranmikrofon som både fremhever brumlingen i bassen og hvislelyder fra munnen. En slik "imponerende" mikrofon vil alltid være vanskelig å få til å låte godt med en vokalist - annet enn de med pipete mumlestemme.
Det gamle rådet med å "velge mikrofon til artisten" stammer fra tiden før DAW hvor du ikke hadde noen god EQ. I studio har du allverdens utstyr i PC'en, så det er ingen grunn til å velge fargede mikrofoner. Jo mer nøytral mikrofonen er, jo mer "intim" får du den til å låte. En god, nøytral mikrofon 15" unna kan du lett få til å høres som om noen hvisker deg i øret - med en naturlig stemme.
Den eneste som skal høre stemmen din 5" unna - som enkelte rockere tror er nødvendig - er tannlegen din.
3) Velg en mikrofon med rund opptakskarakteristikk
Siden vokalisten nåtildags alltid synger alene er det ingen grunn til å velge en nyrekarakteristikk med de problemene en slik mic har. De gamle gutta med erfaring velger enten en rund mikrofon eller en stormembran med variabel karakteristikk satt midtveis mellom rund og nyre.
Men kan du velge - bruk en mikrofon med rund karakteristikk - den farger lyden minst og gir deg flest valgmuligheter etterpå.
How to Record a Drum Kit
Et trommesett er et stort instrument - og til forskjell fra de to andre instrumentene jeg har nevnt, taes alle trommene som regel opp samtidig.
Da har vi et valg. Ta opp lyden fra hver tromme for seg og så mikse lyden sammen til et trommesett etterpå, eller fange lyden av trommesettet der det står.
Strategien bestemmer mikrofonteknikken. Skal vi ha hver trommelyd på et eget spor, må vi ha nok mikrofoner, og de må være retningsvirkende og de må tåle trøkket fra et trommesett.
Trommene bør også stå i et godt lyddempet rom.
 |
| For livebruk bør settet mic'es opp med nærteknikken. Her demonstret ved Dave Grohl. |
Skal vi fange lyden av trommesettet, må vi ha et rom som låter bra med trommene i. Ikke et bomberom, og ikke et lyddødt rom. Som med gitaren, er et gulv helt nødvendig. Steinheller eller betong er bra. Men vekk fra alle vegger, som lager reflekser som ødelegger timingen og gjør det vanskelig å få trommene til å sitte godt i stereobildet.
Hvis rommet ikke er stort nok - ca 5 meter fra settet til alle vegger - klin trommesettet oppetter veggen så avstanden til bakveggen blir kortest mulig. If you can't beat them - join them! Poenget er å få så kort "ekko" fra veggene som mulig.
1) Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.
For å ta opp trommer i et rom, plasser 3 nyremikrofoner slik.
Mikrofon 1 over hi-hatten, ca 1,5 - 2 meter opp.
Mikrofon 2 over ride/gulv-tam i høyde ca 0,5 m over cymbalene, og foran trommesettet slik at avstanden til midten av skarptrommen blir nøyaktig lik mic 1. Hvis trommesettet står nær en vegg, sjekk at avstanden til bakveggen også er lik.
Mikrofon 3 foran stortrommen i høyde med skarptrommen og igjen like langt fra denne som de to andre.
Hvis trommesettet står nær en vegg, sett heller mic'en inni stortrommen pekende mot anslagsstedet på trommeskinnet.
For å ta opp individuelle trommer i et dempet eller stort rom, gjør såher.
Plasser et par småmembran nyremikrofoner over hodet på trommeslageren vinklet ned mot settet ca i 2 m høyde. Vinkelen mellom mikrofonene bør være 110 grader, og kaplsene 20cm fra hverandre.
Plasser så en mikrofon ved hver tam-tam tromme pekene mot anslagsstedet så nær dette som mulig. Plasser en mikrofon på skarptrommen pekende vekk fra hi-haten. Plasser en mic pekende mot hi-haten men pekende vekk fra skarptrommen. Det blir da gjerne til at hi-hatens mikrofon står UNDER hi-haten. Du kan tape sammen to mikrofoner "back to back" slik at den ene peker på skarpen og den andre på hi-haten. Det er ok. Plasser nok en mikrofon under skarptrommen pekende vekk fra hi-haten.
Sistligen, plasser en mikrofon - gjerne med rund karakteristikk - inni basstrommen på et mykt underlag - feks en pute, pekende mot skinnet.
Da har vi plassert 9 eller 10 mikrofoner.
I kontrollrommet, lytt på stereoparet plassert over hodet på trommeslageren. Panorer de enkelte trommemikrofonene slik at de støtter opp under stereobildet. Du vil til din store overraskelse oppdage at du nå kan regulere hvor mye hi-hat du vil ha med i trommelyden. Snu fasen på mikrofonen under skarptrommen så den ikke stjeler "smellet" fra fremskinnet, og kutt bassen fra den.
Legg på et kunstig rom fra feks. Space Designer eller Altiverb.
Enjoy!
Du vil ikke kunne ta opp trommer på denne måten med en vanlig mikser og kondensatormikrofoner sånn helt uten videre. Lydnivået inn i mikrofonene er for høyt, og enten vil mikrofonene eller mikserens inngangstrinn overstyre. Mikrofonene bør tåle 130dB, og ha innebygget dempeledd. Eksterne dempeledd før mikser/AD convertere kan også være nødvendig hvis denne ikke har demping på inngangen. Mange bruker derfor dynamiske mikrofoner til nærmic'ing av trommene.
2) Velg en mikrofon som ikke fremhever noen toner
- som stereopar i den sit beskrevne teknikken, eller for alle tre i den første. Hvorfor? Hmmm... Jeg TROR jeg kan ha nevnt det tidligere i denne bloggen...
Om opptakskarakteristikkerOmnidirectional/Rundopptagende: Fanger lyden like godt fra alle kanter
Cardioid/Nyre: Fanger opp all lyd like godt unntatt lyd bakfra, som ideelt sett ikke skal fanges opp i det hele tatt. Dette klarer mikrofonene i mellomtoneområdet hvor lyden bakfra dempes med ca 20dB. I diskanten og i bassen dempes lyden nesten ikke bakfra.
Hypercardioid/Super-nyre: Tar opp lyden mest rett forfra og demper lyden fra sidene. Demper nesten ikke rett bakfra.
Figure-of-eight/Åttetallskarakteristikk: Tar opp lyden like godt forfra som bakfra, men ikke i det hele tatt fra sidene. Dette er den eneste karakteristikken som demper bortimot perfekt der den skal dempe.
Grunnen til at vi har ulike karakteristikker er for å kunne skille lyder når mange spiller samtidig, ikke vil fange opp støy eller romklang, eller når vi ikke vil få feedback i et PA-system.
Spesielle karakteristikker er også nødvendig for stereo- og surroundopptak.
Rent produksjonsteknisk er rund- og åttetallskarakteristikk de eneste to som kan lages nogenlunde perfekte. En mikrofon med nyrekarakteristkkk vil fange opp lyden fra rommet den står i med svært overdreven bass og diskant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar